Fotojakt på Svartspett.

Sammen med Sigrid Eggen oppdaget jeg denne gamle ospen  hvor det var hakket ut et hull. Det var spennende å se om det var hekking på gang inne i stammen.  Etter  at vi hadde  sittet å ventet  i to timer  kom det en Svartspett  og satte seg på stokken mens svartspett nr to fløy ut fra  hullet (redet.) Helt klart her var det ruging på gang.  Etter at hannen nå  fløy ut var det hunnfuglen sin tur til å ta over rugingen.



Det ble mange turer ut til  Svartspettene.  Viktig å følge med på når ungene ble klekt.



Enderlig så var ungene født. Svartspetten ruger i 12 dager.

Vi ventet å ventet på at ungene skulle vokse seg så store at de tittet ut av redet.  På alle turene vi hadde ut til Spettene dukket det også opp andre dyr. Her en elgkolle.

I et flott ettermiddagslys dukket denne buskskvetten opp.

Hare var det også å se.

Ca ei uke gamle beynte ungene å strekke seg ut mot hullet i stammen når foreldrene kom med mat..

På vingene igjen for å finne mat til ungene.

Det var hannen som matet mest. Noen ganger  gikk det over en time mellom hver gang de små fikk et måltid.



Ungene  vokste og vokste. 





Det var noe vedmodig den dagen da  jeg kom ut til den gamle ospen og alle svartspettungene var fløyet. De hadde blitt en stor del av hverdagen min. Nå sto jeg der  å så  på den gamle stokken, alt  liv var borte,  ikke en lyd å høre .
. Stokken hadde gjort sin misjon dette året. Det var også godt å vite at nå var ungene flygedyktige og var  ute på egen  hånd  for og leite  insekter, billelarver og maur .

Svartspettungene klatrer ut av reiret ca 25 dager gamle.

 


På  hjemveien lyste månen så fint. Alt var så vakkert. Tanken slo meg, at hvor heldig jeg er som opplever dette som er så mektig  .Det og  få  følge å se svartspettungene vokse seg store og  bli  flygedyktige var  også en givende og stor opplevelse.