lørdag 28. juli 2012

Ute i naturen.


Årets elgkalver begynner å vokse seg til.


Fjorårets kalver kan fortsatt  være  utrygge  og er på leiting etter mor.



.Etter soloppgang.

En herlig dag er i ferd med å takke for seg.

Tåka  legger seg tettere og tettere.

 Det var en kveld som bød på mange mektige  naturopplevelser for.........

lenger oppe i  lia var det klarvær og det begynte og danne seg  formasjoner på himmelen..


Det er ofte å se  beitene dyr når sola er på hell.  Denne elgkua  takker for seg for denne gangen.


torsdag 19. juli 2012

Fotojakt på Svartspett.

Sammen med Sigrid Eggen oppdaget jeg denne gamle ospen  hvor det var hakket ut et hull. Det var spennende å se om det var hekking på gang inne i stammen.  Etter  at vi hadde  sittet å ventet  i to timer  kom det en Svartspett  og satte seg på stokken mens svartspett nr to fløy ut fra  hullet (redet.) Helt klart her var det ruging på gang.  Etter at hannen nå  fløy ut var det hunnfuglen sin tur til å ta over rugingen.


Det ble mange turer ut til  Svartspettene.  Viktig å følge med på når ungene ble klekt.



Enderlig så var ungene født. Svartspetten ruger i 12 dager.

Vi ventet å ventet på at ungene skulle vokse seg så store at de tittet ut av redet.  På alle turene vi hadde ut til Spettene dukket det også opp andre dyr. Her en elgkolle.

I et flott ettermiddagslys dukket denne buskskvetten opp.

Hare var det også å se.

Ca ei uke gamle beynte ungene å strekke seg ut mot hullet i stammen når foreldrene kom med mat..

På vingene igjen for å finne mat til ungene.

Det var hannen som matet mest. Noen ganger  gikk det over en time mellom hver gang de små fikk et måltid.


Ungene  vokste og vokste. 



Det var noe vedmodig den dagen da  jeg kom ut til den gamle ospen og alle svartspettungene var fløyet. De hadde blitt en stor del av hverdagen min. Nå sto jeg der  å så  på den gamle stokken, alt  liv var borte,  ikke en lyd å høre .
. Stokken hadde gjort sin misjon dette året. Det var også godt å vite at nå var ungene flygedyktige og var  ute på egen  hånd  for og leite  insekter, billelarver og maur .

Svartspettungene klatrer ut av reiret ca 25 dager gamle.
 

På  hjemveien lyste månen så fint. Alt var så vakkert. Tanken slo meg, at hvor heldig jeg er som opplever dette som er så mektig  .Det og  få  følge å se svartspettungene vokse seg store og  bli  flygedyktige var  også en givende og stor opplevelse.


lørdag 7. juli 2012

Finnmark / Varanger.

 Det ble noen dager  i Varanger hvor jeg befant meg i ei boble av mektige naturopplevelser. Stress og daglige gjøremål  var lagt igjen på ei hylle hjemme og eksisterte ikke. Døgnet ble snudd opp og ned. Det å  oppleve midnattsola var en stor opplevelse.

  Her kunne jeg ha sittet i timer å sett  på det vakre lyset som legger seg inn  over havet  eller  det å bare å høre bølgene som kommer og slår mot land. En helt magisk opplevelse kl 01. om natten.  Men vi  hadde planer om å komme ut til Hamningsberg den første natten vi hadde med klarvær.Timene gikk fort, så vi fortsette ferden videre.


Et utrolig spennende landskap langs veien ut  til Hamningsberg.

Vakker Natur.
                                        
                                                   


 I et vakkert  lys ca kl 04 dukket Mikkel opp. Han er i ferd med og skifte til sommerpels .Ser tydlig at det er hår som vokser ut igjen på rompa.  Etter mange stopper og mange bilder hadde vi nå nådd målet for denne natten. Hamningsberg,


Masse spennende å se .




      Tårnfalk.






Vi bodde i Varangerbotten. Her er nabon. Hver dag dukket ørnen opp.
 
                                                                       
                                                            En sein kveld oppdaget vi ei ugle ved Nesseby.
Kveld etter kveld oppsøkte jeg stedet . Etter hvert dukket det opp fire forskjellige ugler.








.Dagen før avreise fikk vi besøk av Karin og Rolf Støa.
 Vi planla å ta en fototur sammen ut til Bugøynes. Den kvelden streiket værgudene, for å si det enkelt det var drittvær. Fotoånden hos både Rolf og meg er sterk, så vi trosset regn og sterk vind og fordypet oss i noen hundre unike steiner for å prøve få til det helt stor kunstverket .Etter å jobbet i VÆR ca en og en halv time, sitter Rolf igjen med flere meget gode bilder på sin minnebrikke, mens jeg sitter igjen med noen gode råd fra  Norges beste fotograf når det gjelder linjer og former. Stor takk til deg Rolf for en givende fototur og til dere begge for et veldig trivelig besøk.

Til slutt må jeg takke Anita for følge. Det er stort at hun var med på denne turen . Tre mnd tilbake var hun lammet i store deler av kroppen.(Guilain Barres syndrom) Hun er ei jente som har vilje til å kjempe.
Jeg takker også Bente og Egil for lånet av huset og bilen. Og en ekstra takk til Egil  som viste oss rundt  i Varanger.