Hvite elgkalver og høst.

Det er høst og en fantastisk tid hvor det er ekstra spennende og ta en tur ut i naturen . En tidlig morgen oppsøkte jeg igjen de svenske skoger og de to hvite elgkalvene.

 Det. var ogå spennende  når tåka lå som et tett slør over naturen og sola begynte å vise seg.



Inne i tåkeheimen dukket det opp ei  Rødstrupe.

Ustabilt vær kan gi mange forskjellige fotomotiver.

Denne kvelden ble det en fantastisk solnedgang

.

Det var bare og ta del i det vakre som skjedde .

Sommerens hvite elger.

Åtte år tilbake ble jeg for første gang tipset om at det gikk hvite elger i de svenske skoger.
Etter det har disse unike elgene stått høyt på listen når det gjelder fotoprosjekter.




 

I vinter fikk jeg tips om at det var observert en hvit elgkalv sør i Trysil.  Sammen med Torbjørn Martinsen fant jeg elgen  som etter hvert  fikk navnet Kvitekongen.
 Siden har det blitt flere turer hvor vi har vært opptatt av å finne slektninger  til den hvite elgkalven.




i juni ble denne elgoksen fotografert i Sverige.



Ofte var det etter at sola hadde gått ned og fotolyset var på hell at elgoksen var å se..






Han kunne dukke opp hvor som helst. 

 


Nå har ikke vi tatt prøver av Kvitekongen og denne praktfulle hvite elgoksen . Men muligheten er  der for at denne elgen er faren til den  norske kjendisen.



Vi oppdaget også mulige halvsøsken til hvitekongen.



Jeg ser på de hvite elgene som  en berikelse i naturmangfoldet. Det er spennende og moro at noe  er anderledes og skiller seg ut i  fra de rammer vi mennesker har satt opp for naturen.

 


Torbjørn hadde et ønske om og få fotografert storoksen oppe på en bakketopp. Her er ønsket i ferd med og bli oppfylt..



OY, der  sto den brune elgkolla og ventet.





 





.Etter å beitet en stund i et flott morgenlys,så det ut som at elgoksen takket  for seg før han beveget seg inn i den svenske furuskogen.
Takker Torbjørn for den spennende og givende turen vi hadde i juli.  Jeg må også takke dere. som ringer og gir meg tips om  hvor hvite elger og andre fugler og dyr oppholder seg.  Dere er med og beriker mitt liv som naturfotograf..






 

Ut på tur.



.Sammen med Astrid og hennes barnebarn Mats, pakket vi sekkene for å ta turen inn til "dyphullet". Fra  Lutnes  i  S. Trysil er det en fottur på  ca 1 time.

Et rådyr  dukket opp, Det så  ut som det ville ønske oss god tur.




Når vi  hadde gått  på furumoer, gjennom noen blaute myrdrag , opp en bakke og over  Svenskegrensen var målet  nådd..
 10 m. inne på Svensk mark hadde moder jord virkelig gått i dypet og etterlatt seg et juv på  ca  40  m.

Astrid og Mats på vei ned i det svære hullet.




Godt og slappe av.




Mens mormor nyter naturen  på sitt vis, elsker Mats å ta noen utfordringer.







Det gikk bra.




Veien opp fra juvet.




Så var vi oppe igjen og .......




Plutselig så hørte vi en rovfugl .





Og der var  det en musvåk.  Her en ungfugl. (bildet er fra 2009.)




Masse vakre furumoer i S.Trysil.



Veien hjem.



Takker Astrid for at hun viste meg" dyphullet". Og en stor takk til begge to for en trivelig tur. Godt at vi kom nesten hjem før det begynte og regne igjen.



Ute i naturen.



Årets elgkalver begynner å vokse seg til.




Fjorårets kalver kan fortsatt  være  utrygge  og er på leiting etter mor.





.Etter soloppgang.



En herlig dag er i ferd med å takke for seg.

Tåka  legger seg tettere og tettere.

 Det var en kveld som bød på mange mektige  naturopplevelser for.........

lenger oppe i  lia var det klarvær og det begynte og danne seg  formasjoner på himmelen..



Det er ofte å se  beitene dyr når sola er på hell.  Denne elgkua  takker for seg for denne gangen.



Fotojakt på Svartspett.

Sammen med Sigrid Eggen oppdaget jeg denne gamle ospen  hvor det var hakket ut et hull. Det var spennende å se om det var hekking på gang inne i stammen.  Etter  at vi hadde  sittet å ventet  i to timer  kom det en Svartspett  og satte seg på stokken mens svartspett nr to fløy ut fra  hullet (redet.) Helt klart her var det ruging på gang.  Etter at hannen nå  fløy ut var det hunnfuglen sin tur til å ta over rugingen.



Det ble mange turer ut til  Svartspettene.  Viktig å følge med på når ungene ble klekt.



Enderlig så var ungene født. Svartspetten ruger i 12 dager.

Vi ventet å ventet på at ungene skulle vokse seg så store at de tittet ut av redet.  På alle turene vi hadde ut til Spettene dukket det også opp andre dyr. Her en elgkolle.

I et flott ettermiddagslys dukket denne buskskvetten opp.

Hare var det også å se.

Ca ei uke gamle beynte ungene å strekke seg ut mot hullet i stammen når foreldrene kom med mat..

På vingene igjen for å finne mat til ungene.

Det var hannen som matet mest. Noen ganger  gikk det over en time mellom hver gang de små fikk et måltid.



Ungene  vokste og vokste. 





Det var noe vedmodig den dagen da  jeg kom ut til den gamle ospen og alle svartspettungene var fløyet. De hadde blitt en stor del av hverdagen min. Nå sto jeg der  å så  på den gamle stokken, alt  liv var borte,  ikke en lyd å høre .
. Stokken hadde gjort sin misjon dette året. Det var også godt å vite at nå var ungene flygedyktige og var  ute på egen  hånd  for og leite  insekter, billelarver og maur .

Svartspettungene klatrer ut av reiret ca 25 dager gamle.

 


På  hjemveien lyste månen så fint. Alt var så vakkert. Tanken slo meg, at hvor heldig jeg er som opplever dette som er så mektig  .Det og  få  følge å se svartspettungene vokse seg store og  bli  flygedyktige var  også en givende og stor opplevelse.