Den gamle boplassen.

,

Torsdag tok jeg turen inn i Trysils villmark.

 Tenker på våres forfedre som gikk i milevis i disse områdene for å komme til butikken og  på  skolen. Nå i dag er det skogsbilveier som bidrar til at det er  enkelt og komme seg frem. .Etter at jeg hadde kjørt noen mil fra nermeste gård ( Vestsjøberget. ).og innover ubebodd  natur.  Parkerte jeg bilen  Jeg stog en lang stund å kjente på at skuldrene senket seg og  at den naturlige  slillheten var der.
 Med sekken på ryggen var det da klart for og ta fatt på en herlig tur langs Eskilsåa.



Etter å gått noen km. kom jeg til Lysfoss, en gammel boplass. Fraflyttet  på slutten av 1950 årene.



Når jeg er ut på mine turer i skog og mark og ofte når jeg kommer til gamle boplasser , setter  jeg  meg ned og lar tankene bare komme.Jeg kan drømme meg vekk. Som ved denne gamle mosegrodde skoen. Hvem har brukt den skoen? Hvor mange timer og år er skoen brukt? 

Kanskje skoen ble brukt i slottarbeidet.

Ser for med det daglige livet på småbruket. Kona på Lysfoss vasker klærne nede ved Eskilsåa.

Menneskene  som bodde på Lysfoss var damvoktere. . For  å få nokk vann til tømmertransporten som foregikk  med vassdraget ble Eskilsåa demmet opp.  Kan se for meg hvordan tømmeret  ble fløtet for å få det over til  større åer og elver.

Kanskje det var mink å se.

Kanskje damvokteren fikk øye på en elg når han var nede ved vannet.

Røyskatten var sikkert god og ha ved småbruket.

Reven låg sikker på lur når det gikk høner ute rundt husveggene.

Jeg sitter å ser for meg hvordan disse menneskene levde. De hadde fisk i Eskilsåa, masse bær i skogen,  tilgang på vilt, og kuer, sauer og høner i fjøset.. De levde i og med naturen.

 De gamle har fortalt meg ,at i området rundt  Lysfoss har folk sett  naturvesner som småfolk og hulder. 
Plutselig når jeg sitter der seg jeg en skikkelse.

Nå må jeg klø meg i hodet, hva var det jeg såg.? Kanskje lurt å ta fatt på hjemveien.