En tidlig juni natt mens jeg var ute og lette fotomotiver,oppdaget jeg tre små revunger som boltret seg i veikanten.
Den ene stoppet opp i leken, satte seg ned og betraktet meg nøye.
Neste gang jeg kjørte samme strekning, var de tre der igjen og jeg var igang med et nytt fotoprosjekt.
Kveld etter kveld oppsøkte jeg valpene. Noen ganger satt jeg i timer før de dukket opp. Det var en som var mye tøffere en de to andre. En gang fikk jeg se han alene 300-400 meter fra hiet.
Ofte satte han seg ned bare et stykke fra meg.
 |
| Midt oppe i leken kunne de plutselig stoppe opp |
Og lytte.
.
Det var revemor som lokket og ga beskjed at nå er leken over. Nå må dere komme. Det var helt tydelig at mor var den store tryggheten og det var hun som bestemte.Valpene var meget lydhøre.
Ja, da var det bare å løpe til mor. Når revemor hadde lokket valpene til seg, kunne det ta en til to timer før de var nede ved hiet igjen.
For hver dag som gikk tok revemor med valpene lengre og lengre vekk fra hiet. Tror at på disse turene ble de lært opp til og bli selvstendige jegere .På bilde ser det ut som de komuniserer med hverandre. Kanskje hun forteller dem, at nå kan dere gjøre hva dere vil en stund.
For så løp revungene i full fart igjennom en skogtapp og ned til meg igjen.
 |
| Denne valpen struttet av selvtillit |
Moro å ta en tur alene.
Kanskje det var en liten matbit og finne her.
Det hander om å leke, sove og å lete etter mat.
 |
Jeg må avslutte med at når denne reven krysser beina så krysser jeg fingrene og at vi to sammen håper på at han og hans to søsken får vokse opp og bli store flotte rever.
Når jeg kom hjem fra ferie først i august, var revungene borte. De har sikkert blitt selvstendige og lært at ting kan være skremmende og oppholder seg mest i skogen. Det er bra , slik skal et reveliv være.
Det var givende og ta del i revenes liv .Kanskje jeg kan si at en slik opplevelse er et bidrag til og føle seg rik.
|
Moro å ta en tur alene.
