I et lite dalføre med uberørt natur fant jeg denne bekken som slynget seg frem mellom gamle grantrær.
Det er en dag i November hvor den naturlige stillheten er å ta på.
Bare silret fra bekken er å høre.
Jeg setter meg ned å hører på klokkingen fra vannet som renner, lar tankene komme, senker skuldrene og frir kroppen fra det daglige stresset .
Etter noen timer ved bekken, vente jeg nesen hjemover med ei full minnebrikke og kroppen fylt med energi,