FOTO BJØRNEPROSJEKT I TRYSIL 2017 -2018.
Jeg er ikke rik på kroner, gods eller gull , Men de opplevelsene jeg deler med dere her , er en stor del av rikdommen i mitt liv.
Etter å jobbet med bjørneprosjektet i tre år .Lykkes jeg endelig en junikveld 2017 med å fotografere ei binne og to unger . Ikke minst var opplevelsen av sitte i fotobua og se bjørnene komme , det å høre binna lokke på den ene ungen som ikke holdt følge med de to osv ,mektig og stort...
Må bare si at etter timer dager , netter og år med venting fikk jeg maks utbytte av foto lyset når jeg endelig var på plass med bjørnemor og ungene..
Binna hadde stor omsorg for ungene sine. Det var viktig at det var mat lett tilgjengelig til de to .
.
Mor løsnet maten fra elgkadaveret , så var det bare for ungene å spise.
Den ene av ungene var skadet i bakparten og hadde problemer med og bevege seg på samme måte som den andre ungen...Men den spiste og tok seg frem. ( det ble gitt beskjed om skaden til miljøsjefen i Trysil osv )
Etter at de tre hadde spist ei god stund . begynte den skadede ungen og bevege seg innover furumoen vekk fra moren og søsknet.. Tanken slo meg , . Ga binna beskjed til ungen at den skulle gå i forveien..... Er det mulig ???
Jeg bare måpte og tårene sto i øynene mine, for etter noen minutter tuslet mora og den andre ungen etter den skadede bjørnungen , etter hvert forsvant de tre innover i skogen.
.Det var en hannbjørn i området og det var parringstid. Som vi vet kan hannen drepe bjørnungene for at binna skal komme i brunst igjen . Dette ble virkelig noe å tenke på. Kom binna til å beholde ungene sine ??.
Etter noen uker kom hun tilbake med en unge. Naturlig var det å tro at det den lysen bjørnungen som var skadet som ble borte.
Forsommeren 2018 dukket den samme binna og en veldig lys ungen opp. Mor selv hadde andre planer en å ta seg av ungen . Hun gikk til Sverige med en hannbjørn og satte igjen denne bjørneungdommen ved foto bua.. Det var ikke så enkelt å klare seg uten a mor..
Maten var jo bare et elgskinn . Ja det var å prøve og få noe å spise da..
Det var jo bare "brodd " . Å fy .så ekkelt det var å få i munnen. Må bare prøve å få det vekk med labben..
Han måtte bare sette seg ned og bruke begge labbene for å rense munn.
Det var lite mat å finne. Men det var noe spennende i foto bua... Ja. han var utrolig nysgjerrig på hva som forgikk ,han tittet på meg når jeg fotograferte Jeg.så for meg en unge som gikk på oppdagelsesferd. Tanken kom, hva tusan gjør jeg hvis han kommer opp i gluggen på bua.. Jeg hadde bare en termos og kamera og verge meg med..
Han labbet i vei og tok tydelig sikte på bua..
Men så satte han seg ned, tittet opp til meg og.fant noen rester etter elgkadaveret før han snudde og gikk.
Han gikk innover furumoen på akkurat samme stedet som han gikk som liten unge sammen med binna..
Dette er femte gangen jeg fotograferer bjørn i Trysil , det var en ekstra sterk opplevelse nå når en lykkes med noe en har jobbet for i lengre tid. Stor takk til deg Nils Ole som er med meg på prosjektet.
Jeg kommer gjerne å holder foredrag og viser bilder fra bjørneprosjektet.
